Lars A Myrvoll - Demo
Ingen label

Lars Myrvoll holder til i Bodø, og spiller til tider i band med deler av besetningen fra Bodøs hardcoreband The Spectacle.

Denne halvtimes demoen med åtte låter kommer i et høyst minimalistisk cover. Her er lite annen info enn en mailadresse og en setning om at alle lyder på platen er samplet fra en gitar. Låtene, som jeg ikke vet om har noen navn, er lagd våren 2002. Noen spor er nøye sammensatt, andre er mer "improvisert" og senere systematisk sekvensert. Selv om alt vi hører har sin opprinnelse i gitarer, så er det en variert demo lytteren får servert. Derfor kommenterer jeg spor for spor.

Det første vi får presentert er en sakte og pulserende liten sak, som tar utgangspunkt i kun en tone. Flere lag med godlyd maler av gårde sammen med noe som minner om en citar i et melankolsk landskap. Etter en stund fades alt brått ned, og bare små pust av lyd blir igjen før låten avsluttes. Låt nummer to er en kort, melodiøs og industriell sak, som kan minne om tyskerne i To Rococco Rot. Ikke så hakkende gale altså. Men, så skjer det noe. Som om en ny dimensjon åpner seg i stuen vår, kommer låt tre svevende med en lett, sorgfull og melankolsk klang. Dette blir etter en stund forstyrret av korte og markante gitar cut-ups, som etter hvert utvikler seg til en rytmisk og fengende akkordprogresjon med et sinnsykt popdriv! Her blir vi værende i noen minutter, før det hele avsluttes i luften igjen. Låten er som et kilo med søtsaker for støybarn. En forløsende og uforklarlig bra komposisjon!

Fjerde låt er en dragende og fordreid melodi, med det jeg velger å kalle klokkeklang og tut. Låten klager, maler og dveler rundt de samme temaene. Den synkende følelsen vi får av å høre på musikken, gjør likevel mer godt enn vondt. Spor fem gir oss mer industri. Flere dronende lag veksler mellom bunn og topp, og feedbacken som kan høres innimellom er bra gjort. Likevel mener jeg låten skjemmes av et sinnsykt brått kutt og den repeterende slutten som fades opp før det hele tar slutt. Låt nummer seks er nok en flott, strykende og symfonisk dronesak. Melodien er fin, og det som høres ut som vannklukking gjør seg godt i bakgrunnen. Likevel er det først når gitarakkordene kommer inn at låten hever seg mangfoldige hakk! Med ett virker det spennende å høre lyden av en vanlig gitar som bryter gjennom lydlagene. Myrvoll har her full kontroll og serverer fine harmonier.

Det syvende sporet er utforskende, digital støy som i begynnelsen høres ut som lyd fra en mindre bra synthesizer. Etter litt blir det hele mer minimalistisk, og overraskende nok begynner vi å like denne dårlige synthesizeren. På spor åtte er vi tilbake til den drivende, rytmiske og melodiøse smaken av poplåt. Her hører man også selve gitarspillingen tydeligere. Det hele er ensomt og fengende til samme tid.

Lars A Myrvoll har ingen offisiell utgivelse på gang, men denne demoen vitner om en artist som absolutt er klar for et større publikum. En syvtommer med det beste fra denne platen ville vært knallbra saker.

Anmeldt av André Algrøy 31.10.02
Foto nappet uten særlig tillatelse fra Lars Myrvoll
:: larsmyrvoll@hotmail.com