WAFFELPUNG – CD-R I 10 EKSEMPLARER
Ingen label
www.waffelpung.cjb.net

Duoen Waffelpung presenterer en utgivelse som jeg tror var ment kun for salg under konserten i Haugesund 26.04.02. Waffelpung er Sten Ove Toft og Yngve Sortland.
Platen består av tre verk. Først ut er Mannevond. Her hører vi preiking og field-recordings blandet med en sample som jeg tror er opptak av et nazistisk stormøte med applaus, jubel, taler og hele svineriet. Dette blandes med høyfrekvente sinustoner, noe som kanskje er isoporskraping og rasling med kjetting. Etter hvert begynner jeg å lure på om dette er programmusikk som skal være et bilde på et eller annet, men jeg skjønner ikke hva det skulle være. Verket går til slutt over i et tema med piano og en dyster, mørk, meget repeterende og ikke så altfor givende sample.
Pål Jackman introduseres med en flott klikkeintro. Denne klikkelyden må kjapt dele oppmerksomhet med en noe markant sonarlyd som ligger forholdsvis høyt i miksen. Sammen med en sample av det som for meg arkiveres under ”båtstøy,” blir dette alt for repeterende og irriterende for min smak. Jeg undres om det faktisk er meningen at man skal bli litt irritert av verket?
Grand Piano er siste kutt på platen. Her presenteres et enkelt piano i et lydbilde som høres gammelt ut. Til tider kjempebra pianoimpro gir assosiasjoner til gamle jazzplater, og av alle ting: Billy Joel! Dette er til tider flott musikk. Men, jeg klarer ikke å la være å tenke at Waffelpung med fordel kunne heller ha presentert et utdrag av improvisasjonen.
Utgivelsen viser et band som ikke er redd for å eksperimentere, improvisere og lage lyd som på ingen måte kan kalles publikumsfrieri. Høydepunktene for undertegnede er de partiene hvor Waffelpung roer det hele ned og vier fri improvisasjon og minimalisme litt oppmerksomhet.

Anmeldt av André Algrøy 22.05.02